Hvorfor delta i konkurranser og skirenn?

I langrennsgruppa oppfordrer så mange som mulig til å bli med på skirenn, slik at vi kan knekke «prestasjonskoden» så tidlig som mulig; - SAMMEN! 

Vi må hjelpe ungene med å forstå at konkurranse faktisk handler om å sammenligne seg med andre. Her handler det nettopp om å se hvor god du er på ski, sammenlignet med andre. Dette har selvfølgelig ungene allerede skjønt, men det gjør en forskjell å snakke med dem om det.  Det kan være skremmende, men også ekstremt stimulerende. Hva er angst og hva er prestasjonsangst? Angst eller nervøsitet er naturlig og gjør deg klar til å «yte ditt beste»... 

Utfordringen ligger i at resultatlista gjerne kobles til verdi. Her er nok vi som trenere og foreldre som først og fremst må skjerpe oss. La oss fokusere like mye på det de fikk til; «hvordan gikk det med stakingen som vi trente på sist gang...», «fikk du til fiskebein i dag..?».  Konkurransen gir deg en unik mulighet til å finne ut hva du er god til og kanskje først og fremst hva du kan bli bedre på. Vi må lære dem hva det vil si å bli en god vinner; si gjerne; «YES»/feire resultatet og at en god taper, er en som forstår at han/hun er akkurat like mye verdt fordi om det ble sisteplass denne gang; - jeg kan bli minst like god hvis jeg vil, øver og vokser litt mer. 

Skal vi greie å unngå at resultatlista ikke betyr at den enkelte er mer eller mindre verdt, må vi skape en trygg sosial ramme rundt det hele. Som foreldre og trenere, gjelder det å skape en kultur der vi strever for å utvikle oss sammen; «striving together» for å utvikle oss. Vi er opptatt av at utøverne skal fokusere på egen innsats og fremgang fremfor plass på resultatlista. 

Når man spør ungene om hvorfor det er "skummelt" og annerledes enn det vi gjør når vi måler krefter på trening, så er gjerne en del av svaret; «fordi så mange ser på...». 

Her er et eksempel på en samtale mellom en forelder og barn på vei til et skirenn:

Datter:"Pappa jeg vil ikke være med! Far: "OK, du må ikke delta, men kan du si litt mer om hva du synes er vanskelig med å delta? Datter: "Vet ikke helt…." Far:"Jeg kan fortelle deg at jeg forstår godt at du kan oppleve dette som skummelt. Jeg har har jo nærmest brukt et helt liv til å bli i stand til å regulere prestasjonsangst. Jeg var best på trening og det var ingen som tok praten med meg... Oppskriften er jo enkel; fokuser på arbeidsoppgaver. Det betyr at du bestemmer deg for noe du skal tenke på underveis, slik at du glemmer alt det andre. Kanskje du kan få det til? Hvis du skal velge en eller to arbeidsoppgaver, hva kunne det vært? Datter: Gå ordentlig på ski og ikke bry meg om jeg skulle falle eller bli hindret av alle". 

Historien endte med at jenta gikk skirennet og passerte målstreken med et fornøyd smil, selv om hun havna et langt stykke ned på lista. Hun var rett og slett fornøyd fordi hun klarte det hun hadde bestemt seg for. 

Dette handler vel så mye om å hjelpe kidsa med å takle lignende utfordringer i livet som å prestere på ski. Det viktigste for motivasjonen til å trene langrenn på sikt er for de fleste opplevelsene, fellesskapet, heiaropene og støtten fra kompiser og vaffelpraten på vei hjem. Ta gjerne en prat med ungene om dette, del dine egne erfaringer og pass på at dere ikke «ser/roper for intenst på dem i løypa...» - og viktigst av alt - BLI MED:)