Sportslig utviklingsplan

Utviklingsplan Gui sk langrenn;

«fra skileik til aktiv langrennsløper»

SAMMEN – HURTIG – HARDT og GØY

Utviklingsplan Gui sk langrenn

Gui langrenns utviklingsplan gir retningslinjer og veiledning til trenere for utøvere fra 7 til 16 års alder. Utviklingsplanen tar utgangspunkt i kjennetegn ved de ulike aldersgruppene når det gjelder fysisk, motorisk og sosial utvikling. Målsetting, organisering og treningsprinsipper er tilpasset hver enkelt aldersgruppe for å gi tilpasset, god og motiverende trening. Utviklingsplanen bygger på Gui sk verdier og skiforbundets utviklingsmodell.

Filosofi og veivalg; «SAMMEN – HURTIG – HARDT og GØY»

Gui sk langrenn tar utg pkt i at Idretten har et fantastisk læringspotensial,- langt utover det å vinne skirenn. Hvilken arbeidsgiver er det som ikke vil sette pris på egenskaper som; (i) jeg er ikke redd for utfordringer eller konkurranse (ii) jeg er utholdende og tar gjerne i et ekstra tak når det trengs (iii) jeg vet hvordan man kan jobbe målbevisst og disiplinert for å få resultater (iv) jeg er ikke redd for å stille krav til meg selv og andre (v) jeg vet hva samhold og trivsel betyr for å utvikle prestasjoner etc?

Vi tenker også at alle har forutsetninger for å bli gode i idrett. Det vi gjerne kaller «talenter» er som regel de som har øvd mest. La oss ta et oppgjør med dette og i stedet fortelle oss selv og ungene at «ingenting kommer av seg selv» og «skal du bli god i en idrett, så krever det mye øving og hardt arbeid uansett utgangspunkt» . Vår holdning bør være at: «alle er like mye verdt som mennesker og eiere av en kropp og et sinn som er utrustet for å mestre verden, men har du lyst til å utvikle deg som langrennsløper, så må du øve mye på det som kreves for å gå fort på ski. Det er det vi inviterer deg til på skitrening».

For oss er det viktig å ta hensyn til at ungene utvikler seg forskjellig og i forskjellig takt. Med et normalt aktivitetsnivå, så utvikler kroppen seg uansett med hensyn til oksygenopptak (den viktigste forutsetningen for utholdenhetsarbeid), styrke, sensomotoriske ferdigheter etc med økende alder. Det betyr at målet for de yngste, ikke først og fremst er å gjennomføre harde treningsøkter, men at de skal få prøve og ulike treningsformer og vi skal hjelpe dem å forstå at når eks hjertet slår hardt og fort, så utvikles hjertemuskelen (slagvolum og kraft i hvert slag) og når vi blir andpusten, så betyr dette at kroppen fungerer som den skal. Vi vet også at allsidig trening er den beste basisen for å bli god i en spesiell idrett gjennom utvikling av en allsidig sensomotorisk ballast.

Hovedfokus på fellestreningene rettes derfor etter hvert mot å lære utøverne å trene. Lære dem forskjellen på eks langkjøring og intervall og la de prøve øvelser som øker spenst, styrke etc, slik at de kan gjøre det selv. Ikke minst skal vi stimulere ungenes selvrefleksjon og autonomi gjennom å la dem eksperimentere. Som et eksempel kan vi jobbe med staketeknikk ved å la dem prøve lange tak, korte tak; «hva fungerer best etc.

Våre utøvere skal oppleve å bli inkludert og trives på trening. Trivsel må til for å ha motivasjon til å øve mye og ikke minst er iver, nysgjerrighet, glede, eller det vi kan kalle «glød», en forutsetning for at kroppen responderer godt på trening. Vi må være «påskrudd» mentalt for å få maks utbytte av treningen. Restitusjonstiden kortes også ned når vi er motivert. Hvis motivasjonen i stedet er å «holde ut til vi er ferdig», så må vi ta det på alvor og se om vi kan hjelpe den enkelte å finne en annen drivkraft. For noen kan det også bety at de velger seg en annen aktivitet; «det er helt OK, men det hadde vært kult om du prøvde litt mer før du bestemmer deg. Helt konkret, så kan vi kanskje tilpasse denne øvelsen litt for din del...»

Lek har i utg pkt alt det vi trenger i form av trivsel, tekniske elementer og fysiske utfordringer. Dette betyr ikke at vi skal leke hauk og due i årevis. Det betyr først og fremst at vi velger øvelser som bidrar til ferdighetsutvikling i form av teknikk og fysikk, gjennom et bevisst valg av øvelser hvor vi legger inn elementer av leik, eller det vi kan kalle «deliberate play». Utfordringen for oss trenere ligger i å legge opp til øvelser med økende vanskelighetsgrad, i et tempo som matcher vekst og modenhet.

Vi må også hjelpe ungene med å forstå at konkurranse faktisk handler om å sammenligne seg med andre. Her handler det nettopp om å se hvor god du er på ski, sammenlignet med andre. Dette har selvfølgelig ungene allerede skjønt, men det gjør en forskjell å snakke med dem om det. Det kan være skremmende, men også ekstremt stimulerende. Hva er angst og hva er prestasjonsangst? Angst eller nervøsitet er naturlig og gjør deg klar til å «yte ditt beste»... Utfordringen ligger i at resultatlista kobles til verdi. Her er nok vi som trenere og foreldre som først og fremst må skjerpe oss. La oss fokusere like mye på det de fikk til; «hvordan gikk det med stakingen som vi trente på sist gang...», «fikk du til fiskebein i dag..?». Konkurransen gir deg en unik mulighet til å finne ut hva du er god til og kanskje først og fremst hva du kan bli bedre på. Vi må lære dem hva det vil si å bli en god vinner; si gjerne; «Yes»/feire resultatet og at en god taper, er en som forstår at han/hun er akkurat like mye verdt fordi om det ble sisteplass denne gang; «jeg kan bli minst like god hvis jeg vil og øver og vokser mer».

Skal vi greie å unngå at resultatlista ikke betyr at den enkelte er mer eller mindre verdt, må vi skape en trygg sosial ramme rundt det hele. Som foreldre og trenere, gjelder det å skape en kultur der vi strever for å utvikle oss sammen; «striving together» for å utvikle oss.

En god treningskultur bygger på kunnskap om trening (fellestreninger) og egeninitiert trening. Dette må også læres og erfares, så et virkemiddel i treningsarbeidet er å gi en økende grad av «hjemmelekse; «hei mamma, jeg har fått i lekse å lære deg spensttrening og du må bli med meg på ei spenstøkt…….».

Organisering av trenerteam, allsidighet og bruk av rulleski

Trenerteam. Hvert treningsgruppe ledes av en hovedtrener som sammen med sportslig leder har ansvaret for sammensetning av trenerteamet på respektive trinn (viktig å ha flere å spille på), kvalitet på treningene, samkjøring og koordinering av aktiviteter. Hovedtrenerne er også ansvarlig for å utnytte trenerkompetansen best mulig på tvers av utviklingstrinnene. Hver treningsgruppe bør også ha en oppmann med ansvar fra koordinering av aktiviteter, påmelding til konkurranser etc.

Allsidighet.Vi er opptatt av allsidighet og de ulike gruppene skal å koordinere aktiviteten så godt som mulig med andre aktiviteter. Erfaringsmessig bør utøverne ha 2 økter på ski fra 10 års alder for å kunne nå målene i utviklingstrappa. Ved å slå sammen gruppene vil det også eks være mulig å tilby 3 økter pr uke, slik at alle har en større mulighet til å delta på 2 av treningene

Skiskyting (skytetrening) skal være et tilskudd til skitrening frem til og med junioralder, men med økt hyppighet fra og med 15-års alder (i tråd med Skiskytterforbundets policy). I praksis betyr dette at skiskyting frem til 15 års alder ikke skal erstatte skitrening, og at det skal være mulig å kombinere begge idretter også etter 15 års alder (Asker skiskyting tilbyr en tilleggs-økts opp til 14 år, og deretter 2-3 treninger i uken fra 15+).

Rulleski. Som hovedregel er vår policy at barna bør kunne gå godt på ski før de kan ta i bruk rulleski. Først fra 11-12 års alder vil det være formålstjenlig å bruke rulleski som en del av barmarkstreningen. For yngre barn skal introduksjon til rulleski skje i kontrollerte former og bære preg av å «prøve» for å skape interesse for hva langrennssporten kan tilby av ulike treningsformer. Klubben har også lasergevær og selvanviser som kan benyttes ifm trening for å skape interesse for skiskyting.

Treningsgrupper i Gui sk langrenn

«SKILEIK» (7-8 år):

«SKICROSS» (9-10 år)

«SPRINT» (11-12 år)

«DISTANSE» (13-14 år)

«TEAM EID» (HL/15-16)

«TEAM VESTMARKA (17-20 år)

«TEAM AKTIV» (Treningsfelleskap for mosjonister og ungdom)

SKILEIK (7-8 år)

Hva kjennetegner utøvere på dette trinnet:

Naturlig glede over å være i aktivitet, uten noe spesielt mål for aktiviteten
Liker lek og konkurranser
Lærer fort
Mister lett konsentrasjon, og går lei hvis det ikke skjer noe

Målsetninger:

Skape et trygt trenings- og aktivitetsmiljø
Skape varig skiglede
Ha det gøy på trening
Skape mestringsfølelse

Utviklingsmål:

Sammenhengende lekbetont aktivitet i inntil 1 time, basisferdigheter (spenst, løpsteknikk og koordinasjonsøvelser, veksling mellom lav (tur, lek) og høy intensitet (eks stafett)
Manøvrere på ski i ulikt terreng og oppnå god fremdrift i ulikt terreng.
Kunne konsentrere seg om øvelser, gjøre så godt man kan, tørre å prøve nye øvelser og erfare ulike fysiske utfordringer

Organisering av aktivitet:

Se hvert barn, og få alle til å føle seg velkommen
Én skileikdag pr. uke á inntil én time, fra okt (etter høstferien) til påske
Gjennomføres fra/ved Arnestad og Gjellum
Inndeling i grupper på tvers av ferdighet, varierte grupper
Planlegg aktivitetene på forhånd slik at organisering tar lite tid, aktivitet kan starte raskt og vare gjennom hele treningen

Treningsprinsipper:

Generelt

Lek og varierte aktiviteter som skal stimulere barnas utvikling og de grunnleggende bevegelsene
Stor aktivitet, mye lek og korte (intensive) økter
Aktiviteter som krever samarbeid

Barmark

Ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring

Ski

Allsidig skiaktivitet knyttet til grunnleggende ferdigheter innenfor langrenn, hopp og svingteknikk.
La terrenget ”undervise” og gi assosiasjonsoppgaver knyttet til teknikkinnlæring.
Mye gåing, kjøring og hopping på ski.
Tilpass terreng og aktivitet til barnas utviklingsnivå og skiferdigheter. Varier med bruk av fart, terreng og teknikker.
Ideer til øvelser: se www.aktivitetsbanken.no

SKICROSS (9-10 år)

Kjennetegn for utøvere på dette trinnet:

Motorisk gullalder
All lek er moro
Store forskjeller i ferdigheter
Varierende grad av egeninteresse
Vanskelig å stå stille

Mål og tiltak:

Skape et trygt og inkluderende treningsmiljø

Treneren må etter beste evne forsøke å gi alle barna oppmerksomhet under hver trening, lære deres navn og bruke det.
Treneren og opplegget må fremstå forutsigbar(t), presentere hva som skal gjøres, klare regler for oppførsel på trening osv.).
Gjerne flere voksenpersoner på trening, utover trenerne, for å bistå

Utvikle grunnleggende skiferdigheter

Lek på ski – gjerne ballspill, skicross, og øvelser som setter krav til balanse og koordinasjon.
Unngå «voksen» instruksjon, men la barna prøve seg frem.

Skape mestringsfølelse

Oppmuntre innsats, ikke nødvendigvis prestasjon (viktigst og delta, ikke å vinne).
Sørge for et variert og tilpasset øvelsesutvalg slik at de fleste får mestringsmuligheter, samt at motivasjon og engasjement opprettholdes.

Stor deltakelse i karusellrenn og klubbmesterskap

Ufarliggjøre konkurransesituasjonen på forhånd.
Mestringsfokus: oppmuntre innsats, ikke nødvendigvis prestasjon (viktigst og delta, ikke å vinne).
Bruke foreldre og oppmenn til å organisere felles transport og smøring.

Organisering av aktivitet:

Planlegg treningen på forhånd slik at organisering tar lite tid, aktivitet kan starte raskt og vare gjennom hele treningen
En trening pr uke á en time, fra oktober til påske
Weekendsamlinger (Trysil) + enkelte søndagsturer e.l. (gjerne med familie)
Inndeling i grupper på tvers av ferdighet, varierte grupper
Maksimalt 15 barn pr. trener
Ingen topping av stafettlag
Oppmenn koordinerer foreldre som hjelper til med kjøring, smøring, oppvarming og heiing på skirenn.

Treningsprinsipper:

Lekbetonte utholdenhetsaktiviteter som krever samarbeid
Trening som utfordrer balanse og koordinasjon. Gjennom lek. Ikke terping på faguttrykk
Aktiviteter som gir høy aktivitet, stor innsats og høy intensitet
Ikke aktiviteter som skaper kø og venting – 59/1 prinsippet (59 minutter aktivitet, 1 minutt organisering på hver trening).
Aktiviteter som utvikler balanse, hurtighet, koordinasjon, rytme
Treneren bør eksemplifisere gjennom å vise et riktig øvingsbilde
Styrkeøvelser, og eventuelt enkle tøyningsøvelser på slutten av treningen. Fin læringseffekt og god, samlet avslutning for gruppen.
Variert trening med mange ulike øvelser/leker. Ideer til øvelser: se www.aktivitetsbanken.no

SPRINT (11-12 år)

Kjennetegn for utøvere på dette trinnet:

Motorisk gullalder
De fleste har egeninteresse
Mange går sine første skirenn
Mer modne for muntlig instruksjon
Mange vil ha ”ordentlig” trening
Noen driver med egentrening

Mål og tiltak:

Skape mestringsfølelse samt en trygg arena for prøving og feiling.

Treneren må etter beste evne forsøke å gi alle barna oppmerksomhet under hver trening, lære deres navn og bruke det.
Treneren og opplegget må fremstå forutsigbar(t) (presentere hva som skal gjøres, klare regler for oppførsel på trening osv).
Treneren må passe på at ingen havner utenfor.
Treneren må sørge for et variert og tilpasset øvelsesutvalg slik at de fleste får mestringsmuligheter, samt at motivasjon og engasjement opprettholdes.

Videreutvikle grunnleggende skiferdigheter samt innføre elementære begreper knyttet til skiteknikk.

Innføring av mer instruksjonsdrevet teknikktrening, men hovedvekt på at barna gjennom lek og basisøvelser prøver og feiler.
Fokus på øvelser og lek som bidrar til utvikling av skiferdigheter («deliberate play»)
Introdusere prinsipper som «skyve godt med begge beina», «trykke ned skiene», “falle på stavene”, “stå på en ski”, “nese-kne-tå” osv.

Legge til rette slik at skirenn blir en trygg opplevelse

Ufarliggjøre konkurransesituasjonen på forhånd.
Mestringsfokus: fokus på innsats og arbeidsoppgaver; «tok du i skikkelig», «klarte du fiskebein bra i dag», «hvordan gikk det med stakingen vi trente på sist…» etc
Bruke foreldre og oppmenn til å organisere felles transport og smøring.

Skape et inkluderende miljø der barna blir kjent med hverandre, også på tvers av skoler.

Trenerne må kunne, og bruke aktivt navnet på alle barna.

Organisering av aktivitet:

Planlegg treningen på forhånd slik at organisering tar lite tid, aktivitet kan starte raskt og vare gjennom hele treningen.
To treninger pr uke á en time (inntil 1,5 time på ski), fra oktober til påske.
Weekendsamlinger (Torsby, Trysil) + to dagsturer høst og to dagsturer vinter.
Inndeling i grupper på tvers av kjønn og ferdighet, varierte grupper
Maksimalt 12 barn pr. trener.
Ingen topping av stafettlag.
Oppmenn koordinerer foreldre som hjelper til med kjøring, smøring, oppvarming og heiing på skirenn

Treningsprinsipper:

Lek med hensikt (øvelser som bidrar til utvikling av skitekniske ferdigheter)
Lekbetonte utholdenhetsaktiviteter som krever samarbeid
Introdusering av ulike treningsmåter; Intervall vs. kontinuerlig arbeid
Øve på bevisstgjøring av ulike intensiteter
Lære å ta pulsen og reflektere over hvordan kroppen reagerer på ulik intensitet

Aktiviteter som gir høy aktivitet, stor innsats og høy intensitet

Ikke aktiviteter som skaper kø og venting
Aktiviteter som utvikler balanse, hurtighet, spenst, koordinasjon, rytme
Treneren bør eksemplifisere gjennom å vise et riktig øvingsbilde
Styrkeøvelser, og eventuelle tøyningsøvelser på slutten av treningen. Fin læringseffekt og god, samlet avslutning for gruppen.
Utfordre utøverne på å evaluere seg selv og treningen – skape bevisst forhold til det vi driver med. Spørre om de kan definere hva vi har gjort i dag (teknikk/intervall/langkjøring/styrke osv) og at de kan være med å si hvorfor vi gjør det.
Teste ut rulleski og bli komfortabel med rulleski, bruke rulleski som innslag i treningen
Gi utøverne eksempler på mange og varierte øvelser for teknikk/utholdenhet/styrke/ spenst og hurtighet
Ideer til øvelser: se www.aktivitetsbanken.no

DISTANSE (13-14 år)

Kjennetegn for utøvere på dette alderstrinnet:

Motorisk gullalder.
Store forskjeller i utvikling/modenhet.
De fleste er med på 2 eller flere aktiviteter
En del driver med egentrening.
De fleste vil ha større innslag av ordentlig trening, men liker også lek og konkurranser.
Mange får interesse for treningsplanlegging og treningsdagbok.
Flere velger ”spesialidrett”.
Forskjeller i ferdighetsnivå.

Målsetninger og tiltak:

Videreutvikling av teknikk og bevisstgjøring av tekniske begreper.

Treneren kombinerer muntlig instruksjon og øvingsbilder.
Treneren forklarer hvorfor begreper som tyngdeoverføring, balanse og fraspark er viktige for god skiteknikk.
Legge til rette for at utøverne får eierskap til egen trening ved å kombinere treningsteori og praksis.
Utøvere i denne alderen er spesielt sårbare mht belastningsskader og overtrening. Derfor er det spesielt viktig at treneren gjennomgående sørger for varierte trenings- og bevegelsesformer på fellestrening, og bevisstgjør utøverne på at prinsippet om variasjon også gjelder ellers i treningshverdagen, uansett treningsmengde. Variasjon vil også ha en positiv effekt på utøvernes motivasjon og engasjement.
Forklare i forkant av hver treningsøkt formål og hensikt med treningen.
Legge til rette for og veilede utøvere som ønsker å trene på egenhånd.

Treningen skal oppleves som stimulerende for utøvere på alle ferdighetsnivå.

Treneren må etter beste evne forsøke å gi alle barna oppmerksomhet under hver trening, lære deres navn og bruke det.
Variere treningsform og innhold slik at utøvernes ulike interesser og ønsker imøtekommes.
På alle treninger: berømme deltakelse og innsats uavhengig av prestasjon.

Legge til rette for at utøverne også trener med hverandre utenfor fellestrening.

Oppfordre til at utøverne tar initiativ til egentrening med hverandre
Jobbe mot en mestringskultur der utøverne er positive og oppmuntrer hverandre på trening.

Stor deltakelse i tour the Bærum, Cup, KM/kretsrenn.

Ufarliggjøre konkurransesituasjonen på forhånd.
Mestringsfokus: oppmuntre innsats, ikke nødvendigvis prestasjon (viktigst og delta, ikke å vinne).
Bruke foreldre og oppmenn til å organisere felles transport og smøring.

Organisering av aktivitet:

Maksimalt 10 barn pr. trener
Planlegg treningen på forhånd slik at organisering tar lite tid, aktivitet kan starte raskt og vare gjennom hele treningen
To utetreninger á en time og et kvarter (inntil 1,5 time på ski) pr uke, fra august (skolestart) til påske.
Variert aktivitetstilbud på vårparten (forsøk å unngå kollisjon med andre idretter).
Gjennomføres normalt fra/ved nærområdet, men også oppsøke annet terreng som variasjon .
Én styrkeøkt pr. uke fra august til jul (utholdende styrke, stabilitet).
Samlinger (Torsby, Trysil + evt dagssamlinger).
Felles langtur i helgene (oppmannsjobb)
Treningsgruppen kan enkelte ganger inndeles etter ferdigheter og treningsønsker.

Treningsprinsipper:

Fokus på teknikk! Aktiviteter som utvikler balanse, hurtighet og koordinasjon (imitasjonsøvelser, basisøvelser på rulleski og ski).
Innslag av teknikkinstruksjon med individuell tilbakemelding, individuelle arbeidsoppgaver.
Varierte utholdenhetsaktiviteter, bruk fremdeles mye lek
Gjennomføring og læring av ulike treningsformer;
Hovedvekt på intervaller med kort (2-3min) draglengde.
Kontinuerlig arbeid (turer på 1 -1,5 t med jevne mellomrom), innslag av lengre turer.
Bli vant til og kjenne ulike intensitetsnivåer: «Lett – middels – hard»
Intensitets- og hurtighetstrening gjennom skicross og stafetter
Aktiviteter som gir høy aktivitet, stor innsats og lite venting. Ikke aktiviteter som skaper kø.
Rulleski som ukentlig treningsform – fokus på balanse og mestring.
Generell styrke- og stabilitetstrening. Egen kropp eller parøvelser som belastning.

TEAM EID/HL (15-16 år)

Team Eid er et samarbeid mellom Gui sk og DIF for å gi ungdommer et bedre sportslig tilbud.

Kjennetegn for utøvere på dette alderstrinnet:

De fleste driver fortsatt med flere aktiviteter som hver for seg krever mye
Store kroppslige forandringer
Store forskjeller i motivasjon og ambisjoner
De fleste vil ha større innslag av ”voksen” trening, men liker også lek og konkurranser
Stor interesse for det treningsfaglige, men variasjon mht treningsdisiplin/gjennomføring
Økende evne og initiativ til egentrening med hverandre
Stor utvikling med hensyn til selvstendighet
Etablering av nettverk utenfor klubben
Kritisk periode for frafall i overgangen til junior

Forventninger til utøvere, trenere og støtteapparat:

Utøverne skal sammen med trenere/støtteapparat involveres i avklaring av forventninger:

Egen motivasjon for å utvikle seg som skiløper?
Deltakelse på fellestreninger og samlinger?
Deltakelse i klubbens egne renn og arrangementer?
Deltakelse i utvalgte renn som teamet velger ut og prioriterer sammen med utøverne
Hva skal kjennetegne teamet?

Retningslinjer for treningsarbeidet

Fellestrening

To-tre utetreninger á 1,5 time pr uke, fra mai.

Gjennomføres normalt fra nærområdet (Gjellum og Arnestad), men treningsgruppen vil også aktivt oppsøke alternativt terreng for å sikre variasjon i treningsarbeidet gjennom treningsåret (eks Holmenkollen, Konnerud, Vestmarka…)
Weekendsamlinger (Torsby, Trysil, + egne samlinger)
Felles langtur i helgene gjennom barmarksesongen (sykkel, rulleski og løp)
Treningsgruppen kan inndeles etter ferdigheter og treningsønsker, men følger samme felles treningsplan
Én styrkeøkt pr. uke fra august til jul (utholdende styrke, stabilitet).
Maksimalt 10 utøvere pr. trener
Utøverne (de fleste) bør føre treningsdagbok. Individuell treningsplan til de som ønsker.

Tilrettelegging

Treneren må etter beste evne forsøke å gi alle utøvere oppmerksomhet under hver trening, lære deres navn og bruke det.
Treneren skal tilpasse opplegg og forventninger til de ulike utøvernes nivå, både med hensyn til fysiske ferdigheter og ambisjonsnivå.
Utøverne skal gjøres kjent med en helhetlig treningsprosess.
Utøvere i denne alderen er spesielt sårbare mht belastningsskader og overtrening. Derfor er det spesielt viktig at treneren gjennomgående sørger for varierte trenings- og bevegelsesformer på fellestrening, og bevisstgjør utøverne på at prinsippet om variasjon også gjelder ellers i treningshverdagen, uansett treningsmengde.
Utøverne skal få treningsplan med oversikt over fellestreninger samt forslag til egentrening.
De utøverne som vil skal gis tilbud om jevnlig tilbakemelding og veiledning på treningsdagbok.
Utøverne skal gjøres kjent med enkel treningsteori gjennom undervisning (enkelte innlegg på samlinger) og ifm arbeidet med treningsdagboken.
Viktig med deltakelse på samlinger/renn og sosiale aktiviteter for å skape miljø og samhold

Treningsprinsipper:

Fokus på teknikk! Aktiviteter som utvikler balanse, hurtighet og koordinasjon (imitasjonsøvelser, basisøvelser på rulleski og ski)
Teknikkinstruksjon med individuell tilbakemelding, individuelle arbeidsoppgaver
Varierte utholdenhetsaktiviteter, bruk fremdeles lek
Gjennomføring av ulike treningsformer; Intervaller med variert draglengde, men hovedvekt på korte drag.
Kontinuerlig arbeid (turer på 1 -1,5 t med jevne mellomrom, også innslag av lengre turer over to timer)
Introduser treningsteoretiske begreper som I-soner, periodisering av trening
Bli bevisst på trening i ulike intensitetsoner: Lett (1-2) – middels (3) – hard (4-5)
Gjennomføring av testløp (3000 m, løp i motbakke, stake og skøytetest) gjennom barmarkssesongen
Styrketrening med vekt på basis styrke
Fokus på stabiliseringsstyrke med kroppen som belastning

Teknikktrening

Kombinasjon av basisøvelser/»driller» (ski og barmark) og instruksjon fra treneren.
Oppfordre til at utøverne tar del i teknikktrening ved for eksempel å se på hverandre.
Bruk av video i teknikkveiledning
Skape felles utviklingsprosjekt der utøverne drar nytte av hverandre i treningsarbeidet.
Oppfordre til at utøverne tar initiativ til egentrening med hverandre
Jobbe mot en mestringskultur der utøverne er positive og oppmuntrer hverandre på trening.

Utviklingsmål (jfr NSFs utviklingsmodell)

Tekniske og taktiske krav:

Perfeksjonert basisferdigheter på ski
Kunne gå med tunge og lette gir innad i teknikkene
Gjennomføre alle teknikker på begge sider
Gå teknisk riktig i lav og høy fart
Evne til å fokusere på grunnleggende arbeidsoppgaver for god teknikk: Grunnposisjon, tyngdeoverføring, fall, lave skuldre i armpendel etc.
Perfeksjonert teknisk utførelse av elghufs, spretten skigang, skigang med og uten staver

Fysisk kapasitet:

Kunne holde på sammenhengende med lav til moderat intensitet i løping og på ski med god teknisk kvalitet i 2-2,5 timer.
Kunne gjennomføre konkurranselignende sammenhengende aktivitet med høy intensitet i 45 minutter
Klare NSF sine krav til basisøvelser med korrekt utførelse
Kunne gjennomføre rykk og spurt med god teknikk i alle teknikker på ski og rulleski

Mentale ferdigheter og holdninger:

Etterleve og formidle idrettens grunnverdier
Følge spilleregler i gruppa
Lære å kommunisere om trening med trener og andre utøvere
Forstå de grunnleggende treningsprinsippene
Kunnskap om ernæring og restitusjon

17-20 år (TEAM VESTMARKA)

Gui SK på lik linje med øvrige klubber er ansvarlig for videreutviklingen av tilbudet til utøverne i Team Vestmarka. Gui SK har et medlem i styringsgruppen. Team Vestmarka er for alle skiløpere uavhengig av grad av satsing. Her er det alt fra aktive langrennsløpere som ikke går mange skirenn til utøvere på juniorlandslaget. Hver enkelt klubb som er med i Team Vestmarka har anledning til å supplere med et klubbtilbud for å styrke det mindre lokale miljøet. Dette kan være organisert tilbud som styrketrening, ekstra teknikkøkter og mindre treningssamlinger. I tillegg forsøker vi å hjelpe hverandre med kjøregrupper, bistå med innspill rundt utstyr og prepp der det ikke er inkludert i Team Vestmarka. Utøverne finner hverandre også til egentreninger. Nytt for denne sesongen er at klubbene i Team Vestmarka har besluttet at det nå også er et tilbud til satsende seniorer som har tilhørighet i moderklubbene. Flere av trenerne er eksempelvis med i denne gruppa. Det er mye kompetanse i et så stort nettverk som Team Vestmarka har blitt.

Mer informasjon finner du på:

http://teamvestmarka.no og fra der får en også link til Facebook og Instagram.

TEAM AKTIV

Treningsfellesskap for aktive mosjonister.

2 fellestreninger pr uke fra aug. (intervall på onsdager og «langtur» på søndager)

Øktene tilpasses deltakernes form og interesser

Ulike treningsformer med fokus på å bl kjent i nærområdet