GUI Sportsklubb langrenn
SAMMEN – HURTIG – HARDT og GØY
Verdigrunnlag
Gui sk langrenn bygger sin praksis på idrettens verdigrunnlag:
Og Gui sk visjon og verdier:
«Klubben der alle lykkes»
Slik tenker vi i GUI Sportsklubb, Langrenn om «veien fra skileik til aktiv konkurranseløper i langrenn»:
Idretten har et fantastisk læringspotensial,- langt utover det å vinne skirenn. Hvilken arbeidsgiver er det som ikke vil sette pris på egenskaper som; (1) jeg er ikke redd for utfordringer eller konkurranse 2) jeg er utholdende og tar gjerne i et ekstra tak når det trengs (3) jeg vet hvordan man kan jobbe målbevisst og disiplinert for å få resultater (4) jeg er ikke redd for å stille krav til meg selv og andre (5) jeg vet hva samhold og trivsel betyr for å utvikle prestasjoner etc?
Vårt utg pkt er at alle har forutsetninger for å bli gode til å gå på ski. Det vi gjerne kaller «talenter» er som regel de som har øvd mest. La oss ta et oppgjør med dette og i stedet fortelle oss selv og ungene at ingenting kommer av seg selv. Skal du bli god i en idrett, så krever det mye øving og hardt arbeid uansett utg pkt. Vår holdning bør være at «alle er like mye verdt som mennesker og lykkelige eiere av en kropp og et sinn som er utrustet for å mestre verden, men har du lyst til å utvikle deg som langrennsløper, så må du øve mye på det som kreves for å gå fort på ski. Det er det vi inviterer deg til på skitrening».
Med et normalt aktivitetsnivå, så utvikler kroppen seg uansett med hensyn til oksygenopptak (den viktigste forutsetningen for utholdenhetsarbeid), styrke, sensomotoriske ferdigheter etc med økende alder. Det betyr at målet for barn, ikke først og fremst er å gjennomføre harde treningsøkter, men de skal få prøve og ulike treningsformer og hjelpe dem å forstå at når eks hjertet slår hardt og fort, så utvikles hjertemuskelen (slagvolum og kraft i hvert slag) og når vi blir andpusten, så betyr dette at kroppen fungerer som den skal. Vi vet også at allsidig trening er den beste basisen for å bli god i en spesiell idrett gjennom utvikling av en allsidig sensomotorisk ballast.
Hovedfokus på fellestreningene rettes mot å lære dem forskjellen på eks langkjøring og intervall og la de prøve øvelser som øker spenst, styrke etc, slik at de kan gjøre det selv. Ikke minst skal vi stimulere ungenes selvrefleksjon gjennom å la dem eksperimentere. Som et eksempel kan vi jobbe med staketeknikk ved å la dem prøve lange tak, korte tak; «hva fungerer best etc.
Trivsel må til for å ha motivasjon til å øve mye og ikke minst er iver, nysgjerrighet, glede, eller det vi kan kalle «glød», en forutsetning for at kroppen responderer godt på trening. Vi må være «påskrudd» mentalt for å få maks utbytte av treningen. Restitusjonstiden kortes også ned når vi er motivert. Hvis motivasjonen i stedet er å «holde ut til vi er ferdig», så må vi ta det på alvor og se om vi kan hjelpe den enkelte å finne en annen drivkraft. For noen kan det også bety at de velger seg en annen aktivitet; «det er helt OK, men det hadde vært kult om du prøvde litt mer før du bestemmer deg. Helt konkret, så kan vi kanskje tilpasse denne øvelsen litt for din del...»
Leik har alt det vi trenger i form av trivsel, tekniske elementer og fysiske utfordringer. Dette betyr ikke at vi skal leke hauk og due i årevis. Det betyr først og fremst at vi velger øvelser som bidrar til ferdighetsutvikling i form av teknikk og fysikk, gjennom et bevisst valg av øvelser hvor vi legger inn elementer av leik, eller det vi kan kalle «deliberate play». Utfordringen for oss trenere ligger i å legge opp til øvelser med økende vanskelighetsgrad, i et tempo som matcher vekst og modenhet.
Vi må også hjelpe ungene med å forstå at konkurranse faktisk handler om å sammenligne seg med andre. Her handler det nettopp om å se hvor god du er på ski, sammenlignet med andre. Dette har selvfølgelig ungene allerede skjønt, men det gjør en forskjell å snakke med dem om det. Det kan være skremmende, men også ekstremt stimulerende. Hva er angst og hva er prestasjonsangst? Angst eller nervøsitet er naturlig og gjør deg klar til å «yte ditt beste»... Utfordringen ligger i at resultatlista kobles til verdi. Her er nok vi som trenere og foreldre som først og fremst må skjerpe oss. La oss fokusere like mye på det de fikk til; «hvordan gikk det med stakingen som vi trente på sist gang...», «fikk du til fiskebein i dag..?». Konkurransen gir deg en unik mulighet til å finne ut hva du er god til og kanskje først og fremst hva du kan bli bedre på. Vi må lære dem hva det vil si å bli en god vinner; si gjerne; «YES»/feire resultatet og at en god taper, er en som forstår at han/hun er akkurat like mye verdt fordi om det ble sisteplass denne gang; jeg kan bli minst like god hvis jeg vil og øver og vokser mer.
Skal vi greie å unngå at resultatlista ikke betyr at den enkelte er mer eller mindre verdt, må vi skape en trygg sosial ramme rundt det hele. Som foreldre og trenere, gjelder det å skape en kultur der vi strever for å utvikle oss sammen; «striving together» for å utvikle oss.
En god treningskultur bygger på kunnskap om trening (fellestreninger) og egeninitiert trening. Dette må også læres og erfares, så et virkemiddel i treningsarbeidet er å gi en økende grad av «hjemmelekse; «hei mamma, jeg har fått i lekse å lære deg spensttrening og du må bli med meg på ei spenstøkt…….».
Slik gjør vi det i GUI sk langrenn
Vi forventer at alle foreldre og trenere støtter aktivt opp om våre veivalg og «guidelines» for treningsarbeid og aktiviteter:
Vi forteller ungene at de må øve mye for å bli gode på ski og at forskjellen mellom de flinkeste og de som ikke er så flinke, først og fremst ligger i at de flinkeste har øvd mer. Alle som vil bli god i idrett må øve mye og jobbe hardt; «har du lyst til å utvikle deg som langrennsløper, så må du øve mye på det som kreves for å gå fort på ski. Det er det vi inviterer deg til på våre treninger».
Vi legger ikke opp til at utøvere skal «hospitere» som faste medlemmer i grupper/delta på fellestreninger med eldre utøvere for å dempe «talent fokuset» i ung alder.
Vi forbereder ungene på konkurranse og tar opp dette eksplisitt: «her trener vi for å utvikle oss som skiløpere og vi konkurrerer for å se hvor gode vi er i forhold til andre. Konkurranse gir oss en mulighet til å finne ut av hva vi kan bli bedre på». Vi ønsker at den enkelte blir mest opptatt av egen innsats og utvikling.
Vi feirer gode prestasjoner. Det er bra at noen er gode og «vinner» konkurranser, det skal vi feire. Hvis ikke, så har vi jo ikke noe å strekke oss etter.
Vi heier minst like mye på prestasjoner i form av små steg og utvikling for den enkelte; «fikk du til det vi trente på sist trening?»
Vi topper som regel ikke lag på stafetter før etter 12 års alder.
Vi oppfordrer alle trenere og foreldre til å være like opptatt av andre barn som sine egne.
Vi er alle ansvarlige for å hjelpe hverandre når det butter litt imot. Den enkeltes trivsel er også de andres ansvar. Utøverne må ha det bra for å utvikle seg.
Vi forteller utøverne at fellestreningene først og fremst en arena for å lære dem å trene på egenhånd og hvorfor vi driver med styrke, spenst, hurtighet og utholdenhetstrening.
Vi jobber hardt med å legge til rette for at alle treninger skal gi den enkelte minst en utfordring han/hun ikke allerede mestrer helt.
Vi legger opp til øvelser som gir god aktivitet og teknikktrening, uten å instruere dem så mye i retning av hva de skal gjøre mer eller mindre av.
Vi stimulerer dem til autonomi gjennom selvrefleksjon («hva fungerer best for meg?») og lærer dem å benytte biofeedback (bli kjent med eget sinn og kropp når den utsettes for belastning). Andpusten betyr at kroppen fungerer og at hjertet er en muskel som vokser med trening.
Vi utfordrer ungene til å trene på egenhånd med «hjemmelekse» som: «til neste trening skal du gjennomføre spensttrening på egenhånd» og/eller «til neste trening skal du vise mor, far, eller en kompis hvordan man trener styrke».
Vi stiller opp på utvalgte fellesaktiviteter: samlinger, felles arrangementer og utvalgte skirenn.
Vi tilegner oss og deler kunnskap om: smøring av ski utstyr, påkledning og regler i langrennssporten.
